Historisk oversikt

På midten av 1800-tallet er Bergen en helt annen by enn i dag, og befolkningen teller rundt 24000 innbyggere. Byens grenser går fra Mulelven til Rundemansvarden, over varden på Blåmanen vestover til Skomakerdiket, fra Nordre Starefoss over Kalfarveien 250 meter sør for Stadsporten, til Hospitalsengen nord for St. Jørgens hospital, over Lille Lungegårdsvann, over Sydneshaugen og ned til Puddefjorden ved Dokken.

Hvis vi hadde stått nede på Torget og kikket oppover Fløifjellet, hadde man sett grå fjellvegg og grønne marker med steingjerder her og der. Smale veier slynger seg oppover fjellsiden, og det er ikke de veiene vi i dag kjenner til. Hverken Fjellveien, Fløisvingene eller Kamveien er anlagt, men Fløipilen står der. Sjurelven går i ville kast nedover fjellsiden der hvor i dag Fløibanen har sitt spor.

Oppe på Skansen, eller Store Bleken Gård som det den gang het, ser vi Madame Proms våningshus omkranset av innmark. Et stykke lenger oppe ligger Øvre Bleken Gård.

Bebyggelsen oppover mot Skansen er mer spredt enn i dag, og mellom Øvregaten og Store Bleken er det hager og dyrket mark der hvor Skansesvingene i våre dager slynger seg oppover.

Historisk oversikt

1860

Skandsens Buekorps blir stiftet 22. mai 1860 av 15 unge gutter, like nedenfor Skansen der hvor Søndre Blekevei i dag ligger.
Les mer...

Skandsens Buekorps blir stiftet 22. mai 1860 av 15 unge gutter, like nedenfor Skansen der hvor Søndre Blekevei i dag ligger. Man har ikke stiftelsesdatoen eller stiftelsesåret skriftlig bekreftet, de er fra muntlige kilder. Korpsets første sjef er Ole Andreas Monsen, han kalles høvding og er 12 år gammel. En av stifterne heter Johan Johnsen og er 9 år gammel. Den første fane er en rød trekantet vimpel, festet til hovedstangen med en tverrstang. Fanen har inskripsjonen "Skandsens Buekorps 1860" og den er laget av en seilmaker nede på Bryggen. De menige har rødmalingsstokker og buer som sine våpen, mens sjefen har en tresabel. Uniformskravet er ellers besteklær og lærsko.

Korpset har fra starten av også medlemmer fra andre strøk enn Skansen, og teller kanskje 15-20 gutter.

1861

Tilholdsstedet til skanseguttene er til vanlig
Les mer...

Tilholdsstedet til skanseguttene er til vanlig "Brenneskansen" fra 1861 av, der hvor nå Brattlien begynner. Der har skanseguttene fått lov å drive sine øvelser av Madame Prom. Samlingstiden er fra St. Hans og ut i september.

Om søndagene drar gjerne guttene opp til Helteborg oppe mot fjellet mellom Skansemyren idrettsplass og Sjurelven. Der oppe er det guttelek med friidrett, boksing og bryting på den åpne plassen foran borgen. Helteborg er ca. 2 meter høy, 5 meter lang og 4 meter brei og bygget i gråstein. Den kan nok stå for en støyt.

1863

Tromme fikk skanseguttene også tak i, om ikke første året.
Les mer...

Tromme fikk skanseguttene også tak i, om ikke første året. Det er Thorvald Nielsen, senere kjent som musiker og dirigent i vår by, som i 1863 får låne tromme i Borgergarden.

1868

Søskenflokken Magnussen teller 3 jenter og 8 gutter, og denne familien spiller en sentral rolle i korpsets første tid.
Les mer...

Søskenflokken Magnussen teller 3 jenter og 8 gutter, og denne familien spiller en sentral rolle i korpsets første tid. Den tredje eldste av brødrene, Endre Olai Magnussen, blir skansekorpsets første mann, antakelig i 1865. I likhet med sine brødre, er også Olai, som han kalles, litt av en kjempekar. Det kan trengs siden han bor midt i fiendeland, i Nedre Fjellsmug 12.

I 1868 kjøper faren våningshuset på Wesselengen, og fra da av er skanseguttenes hovedkvarter flyttet fra Søndre Blekevei til Øvre Blekevei. Etter Olai overtar rimeligvis den to år yngre bror Johannes Magnussen korpsets ledelse.

1869

Andreas Hansen er korpsets sjef i 1869, 1870 og 1871 og det gjennomgår store forandringer i hans tid.
Les mer...

Andreas Hansen er korpsets sjef i 1869, 1870 og 1871 og det gjennomgår store forandringer i hans tid. Det får ny fane og navnet endres til Skandsens Kårdekorps, den nye fanen bærer også inskripsjonen "Skandsens Kårdekorps". Flagget er ikke helt nytt, Andreas Hansen har kjøpt det av Krohnengens Buekorps for en halv daler. Dessverre er dette flagget borte for oss i dag. Flagget blir også kalt dragonfanen og dragonmotivet hører Eidemarken til.

Rødmalingsstokkene blir byttet ut med kårder. En kårde er et lite sverd laget av tre, og den har et hjerte av metall over håndtaket.

Andreas Hansen gjorde senere karriere som stortingspolitiker.